Banaue og Bangaan Village

Andre dag i Banaue velger jeg en tur til Bangaan Village. Valget falt på denne turen istedenfor å dra opp til Batad og videre for å se kanskje de fineste risterrassene i området. Der dyrker de også ris to ganger i året, så jeg ville ha fått se risterrassene med høstningsmodne risplanter. Det er også her mange av turistbrosjyrebildene er tatt fra. Dessuten er det en flott foss i nærheten hvor man kan bade og sole seg. Etter litt rådførsel med Freddy, guiden min, jeg var temmelig gåen etter gårsdagens utflukt, så fant jeg ut at jeg ville ha en roligere tur. Turen til Batad, som jeg egentlig var den jeg hadde aller mest lyst til å ta var lengere og mye brattere enn gårsdagens. I varmen så kan det ta ekstra på. Derfor ble valget å besøke Bangaan Village, en liten landsby uten bilvei. Jeg angret ikke.

Som gårsdagens utflukt gikk første del av turen med trisykkel, med noen stopp underveis på spesielt utvalgte og fine utsiktspunkter. Ett av disse var Hanging House som var en suvenirbutikk. De er ikke redde for å bygge i bratte skråninger her. Skredfare eller ikke.

Her var det selvfølgelig mulig å få kjøpt lokalt lagde suvenirer.

Etter en times kjøretur kom vi fram til landsbyen vi skulle besøke. I denne landsbyen bodde det så vidt jeg husker ca 20 familier.

På vei ned langs den bratte betongstøpte stien kom vi forbi trær og planter av mange forskjellige slag. Blandt annet dette appelsintreet. Jeg spurte om det kanskje heller var snakk om grapefrukt, siden fruktene var så store, men det var det ikke. Dette er en spesiell appelsintype som vokser her, men som altså er så store som grapefrukt.

Nede i landsbyen er det godt skiltet til suvenirsalget. Her drev også damene og laget de suvenirene de solgte. Det ble derfor en liten oksefigur skåret ut i tre som blir med på veien hjem til Norge.

En artig liten ting som jeg ble fortalt er at de nokså fargerike røde plantene man ser mange steder rundt omkring, spesielt ute i risåkrene faktisk markerer nabogrensene.

Her er det strøm til TV, men ingen tørketrommel.

Det ble en lite rusletur rundt om kring i landsbyen hvor guiden fortalte om bygninger, hva de ble brukt til og hvordan folk bodde. Når stigen var heist opp for eksempel var det ingen hjemme. En annen ting var at hønsene gikk fritt rundt på dagtid, men til kvelden ble de hentet inn og satt i bur til egen beskyttelse, for ikke å bli tatt av fjellkattene.

Før vi tok til på trappene tilbake opp til transporten vår, ble det en liten matpakkerast. Bildet er tatt der landsbyen har sine fester og ritualer.

Her er vår nokså unge sjåfør. Temmelig dyktig å håndtere trisykkelen på de nokså kronglete og tidvis uframkommelige veiene. Men før vi tok fatt på hjemveien, vi eller jeg var nokså svett etter alle trappene, så tok vi oss en pause. Vi kjøpte oss litt cola som vi kjøpte i kiosken bak, og satt og pratet en stund med de lokale. Det er alltid veldig lett å komme i prat med folk her, de er åpne og hyggelige, og er ofte ineterssert i å høre hvor man kommer fra.

En artig liten detalj med oljeflasken festet under tanken. Det er viktig å passe på å smøre kjedet på sykkelen. Det kan lett forstås når man ser hvilken påkjenning disse sykklene må igjennom. Derfor er det viktig å ha med seg olje.

Veiene bli stadig utbedret og stadig lengere strekninger får fast støpt dekke.

Vel tilbake i Banaue har jeg god tid til både å spise middag og å rusle litt rundt i Banaue. Bussen tilbake til Manila skulle gå kl 7 på kvelden.

En nokså typisk butikk i Banaue. De er enkle utsalg med ofte et nokså begrenset vareutvalg, men fargerike er de.

Det er bratt i Banaue, og det som ser ut som lave bygninger på forsiden ser ut som høyhus når de blir betraktet fra baksiden. Den røde bygtningen med det grønne taket er Green View Lodge hvor jeg bodde.

Det hele endte i en rundtur som også gikk over den hengende broen som er ett av landemerkene i selve byen.