Kontraster og en forsvunnet pung

Like i nærheten av hotellet mitt ligger det som påstås å være Asias største mall (shopingsenter) Mall of Asia. Det var jo nesten nødvendig å ta det i øyesyn for å se hvor stort det var. Jeg var der allerede litt før åpningstid etter å ha blitt skysset bort med en shuttle (direktetransport fra hotellet). Da hadde jeg et par timer på meg før jeg skulle ta bussen til Batangas.

Etter en liten sikerhets screening ble alle de ventende shoperne sluppet inn på senteret i tur og orden. Alt er veldig sikkerhets fokusert her. Og det er kanskje vel og bra. Det er slik over alt. På flyplassen sjekker de at det er din bagasje du har med ut fra ankomsthallen. Bagasjelapp mot bagasjetag. På hotellet var det adgangskontrol med hund og metalldetektor. Og heisen i hotellet måtte aktiveres med elektronisk romnøkkel. Så man føler seg jo ekstra trygg på slike steder selv om det til tider kan virke litt voldsomt, i hvertfall for en nordmann.

Vel inne på senteret kom jeg straks i julestemning. Her var julepynten alt på plass og julemusikken kimet kontinuerlig over høytalerene.

Midt inne i senteret var det en stor kunstisskjøytebane. Det er tydelig at kunstløp er en populær aktivitet her i Asia. Her vrimlet det av ivrige kunstløpspirer, og etter min nokså ukyndige vurdering så så dette både spenstig og grasiøst ut.

På utsiden av mallen, mot havet er det en populær gangvei med restauranter, lekekaruseller og mye for barn. Det er nok mest liv her på kvelden kan jeg tenke for det var rimelig dødt når jeg gikk langsetter promenaden. Så en kjapp tur innom Starbucks for en liten lunsj, og så gikk jeg for å bli plukket opp av shuttelen til hotellet som skulle komme til et gitt klokkeslett. Men ettersom Philippino-tid er lik upresis tid endte jeg opp med å ta en taxi istedenfor.

Var så innom hotellet for å plukke opp bagasjen og kjøre til busstasjonen. Her prøvde taxisjåføren å lure meg. Skulle ha 200 pesos for en kort tur som jeg visste at i hvertfall ikke skulle koste mer enn halvparten. Etter litt hardnakket diskusjon endte vi opp på 100 pesos (ca kr 13,50).

På buss stasjonen et jo miljøet et ganske annet enn på mallen og på hotellet. Og idet drosjen stanset ble bilen straks omringet av 3-4, etter mine begreper, nokså lurvete menn som straks tok hånd om bagasjen min og forsvant avgårde. Jeg halsende etter for så å observere at den blir lempet inn i bagasjerommet på bussen. Jeg visste ikke helt om jeg turde gå på bussen og la baggen være uten tilsyn et slikt sted, men jeg måtte jo på bussen så jeg hadde ikke noe valg. Men det var det jo ikke noe veldig verdifult i baggen, så det fikk stå sin prøve.

Så startet en to og en halv time busstur utgjennom industriområder og forsteder, og til slutt ut på motorveien sørover. Forbi jordet og palmeplantasjer, og et og annet stop på ruten.

Reklameplakatene for dominere bybildet.

Slusselige boligforhold. Dette er et veldig vanlig syn.

Etterhvert ble det en nokså hjemmelig følelse av høst. Regnet pøste ned mens bussen for gjennom landskapet, mens jeg satt og frøs. Ja dere hørte riktig. Dette hadde jeg hørt om det på forhånd, men jeg hadde glemt å ta med varmt tøy inn på bussen. Hvem tenker på det når det er 30+ ute. Saken er at filippinerne liker å sette klimaanlegget på arktisk instilling.

I Manila er det prangende skyskrapere og kontorbygg. Andre steder er det litt enklere forhold...

Etter to og en halv time er jeg i Batangas og skal av i Batangas City. Da tenker jo jeg litt tettbebyggelse og ikke et skur og noen få hus her og der. Men jeg får en fornemmelse om at jeg også skulle av her fordi plutselig skulle nesten alle andre av. Jeg spør med en viss usikkerhet (det finnes ikke skilt som kan bekrefte stoppestedet) om dette var City, og ja de bekreftet at det var det, men da var bussen alt i fart igjen og sjåføren virket ikke veldig interessert i å stoppe. Men han gjorde heldigvis det. Det hele ble en smule rushete og stressete for å passe på at jeg fikk med baggen (som jeg jo var usikker på om var blitt med fra Manila eller var blitt tjuvgods). Men jo den var der, heldig vis. Herfra bar det videre med trisykkel til hotellet. Og det var da jeg oppdaget det. Har etterhvert fått en viss rutine med å fåreta en logistikksjekk (at alle viktige eiendeler er med). pengepungen var borte. Den ble liggende igjen på setet på bussen. Men heldigvis så var det ikke veldig mye penger i den, kanskje 3-400 kroner. Noen ble nok veldig glade i dag, men jeg tar det ikke så tungt. Det meste av pengene har jeg i lomme på brystet. Til slutt nådde jeg målet for dagen, Portefino Hotell og Appartments, Betangas.

Været: vekslende med sol og regn, men fin temperatur.

NB: Nå har jeg endelig fått til å laste inn vieoen for "Hviledag" om noen har lyst til å se den.