Transitt Manila

Litt vemodig å forlate Palawan. Der er nesten så jeg begynte å føle seg litt hjemme. Men det er en tid for alt, og nå har turen gått videre til Manila. Men ikke helt problemfritt. Jeg hadde lest om det, men det er lett å glemme seg. Her gjelder det nemlig å ha kontanter, kontanter og enda litt kontanter. Etter å ha betalt for trisykkelen, så ga jeg mine siste slanter til portøren (det kommer man nemlig ikke utenom her, alle skal jo hjelpe til med ett eller annet). Betaling for overvekt var jo ikke noe problem. Der var det bare å dra kortet, dvs. det var ikke så enkelt heller. Dette kunne nemlig ikke skje i skranken, men jeg måtte fotfølge etter skrankebetjenten halve flyplassen rundt, over bagasjevekten og inn på baksiden av skranken. Deretter ut på oppstillingsplassen til flyene og videre bort og inn i nabobygget. Der til alt overmål hadde de en terminal slik som hjemme med pinkode og det hele. Ganske tungvint spør du meg, men slik er det her nede. Så da var vel alt greit. Å neida. Det er nemlig noe som heter terminalavgift på den nette sum av 40 pesos, som tilsvarer omtrent 5 kr. Uten å betale den er det ikke en sjanse i havet å få komme inn til gatene. Så hva nå, pengelens som jeg var? Eneste mulighet var a finne en ATM (minibank). Da måtte jeg selfølgelig ut av terminalbygget som jeg jo fikk lov til ved å bytte boardingkortet med et spesielt plastkort. Greit nok. Ut og finne en ATM, som jeg gjorde etter en stund. Men to forsøk med mine 2 kort og ingen penger. ATM tok ikke utenklandske kort. Nå tilbake til sikkerhetskontrollen igjen, og frustrasjonen steg til nye høyder når det ble ropt opp til "last boarding" for Manila. Hva f... kunne jeg gjøre nå. Men det er alltid håp der det er snille mennesker, og en av portørene (det var muligens han jeg hadde gitt mine siste skillinger til, men absolutt ikke så mye som 40 pesos) forbarmet seg over meg og dro opp to krøllete 20 pesos sedler. Og takket være han så sitter jeg nå i Manila. Så leksa er den: HA ALLTID NOK KONTANTER!

Ut fra Puerto princesa flyr vi over Honda Bay. Og i front er den karakteristiske Snake Island.

Fel framme på flyplassen i Manila, og med gode råd på veien tar jeg en hvit drosje til hotellet jeg har booket inne i Manila. Fast pris så jeg blir ikke lurt hehe.

Etter å ha installert meg på hotellet tar jeg en drosje inn til Intramuros. Dette er den eldste delen av Manila. Den som ble bygget da Spanjolene kom hit i 1565. Her ble det etter hvert bygget et festningsverk som omkranset byen. Slik jeg forstår det var dette også den første virkelige byen i Asia. Intramuros besto tidens utfordringer helt fram til andre verdenskrig og har opplevd invasjon av kinesere, briter og sist japanere. Den bestod av flotte monumentale bygninger, men under andre verdenskrig ble det aller meste ødelagt av de voldsomme krigshandlingene. Bare fragmenter er igjen, men ringmuren bestå nesten i sin helhet den dag i dag.

Et lite utsalg. Nokså typisk her nede.

Bygningsrester fra WWII ?

Muren rundt Intramuros er i hovedsak intakt, eller her blitt gjenreist etter krigshandlinene under WWI.

Personlig vakt I San Diego Gardens. Veldig hyggelig fyr som fotfulgte meg rundt og hele tiden og ville ta bilde for meg med meg på. Slik er de her. Selv vaktene er vennligheten selv, selv om de også er godt utstyrt.

I Manila dominerer Jepneys transporten. De er i realiteten små busser. Her er det få trisykkler i forhold til i Poerto Princesa.

Rizal Park, med vannspeil og "kart" over Filippinene. Øya forran på bildet er Palawan.

Vistnok det originale huset til Rizal. Tradisjonelt Filippinsk hus.

En av de store attraksjonene i Rizal Park er den store vannfontenen. På kvelden blir den opplyst  og det lages et flott vannshow med musikk til. Skiftende farger, formasjoner og bevegelser. Og innimellom litt flammekasting også. Spektaktulært.

Været: passe varm og ekstremt fuktig.