Kontraster og en forsvunnet pung

Like i nærheten av hotellet mitt ligger det som påstås å være Asias største mall (shopingsenter) Mall of Asia. Det var jo nesten nødvendig å ta det i øyesyn for å se hvor stort det var. Jeg var der allerede litt før åpningstid etter å ha blitt skysset bort med en shuttle (direktetransport fra hotellet). Da hadde jeg et par timer på meg før jeg skulle ta bussen til Batangas.

Etter en liten sikerhets screening ble alle de ventende shoperne sluppet inn på senteret i tur og orden. Alt er veldig sikkerhets fokusert her. Og det er kanskje vel og bra. Det er slik over alt. På flyplassen sjekker de at det er din bagasje du har med ut fra ankomsthallen. Bagasjelapp mot bagasjetag. På hotellet var det adgangskontrol med hund og metalldetektor. Og heisen i hotellet måtte aktiveres med elektronisk romnøkkel. Så man føler seg jo ekstra trygg på slike steder selv om det til tider kan virke litt voldsomt, i hvertfall for en nordmann.

Vel inne på senteret kom jeg straks i julestemning. Her var julepynten alt på plass og julemusikken kimet kontinuerlig over høytalerene.

Midt inne i senteret var det en stor kunstisskjøytebane. Det er tydelig at kunstløp er en populær aktivitet her i Asia. Her vrimlet det av ivrige kunstløpspirer, og etter min nokså ukyndige vurdering så så dette både spenstig og grasiøst ut.

På utsiden av mallen, mot havet er det en populær gangvei med restauranter, lekekaruseller og mye for barn. Det er nok mest liv her på kvelden kan jeg tenke for det var rimelig dødt når jeg gikk langsetter promenaden. Så en kjapp tur innom Starbucks for en liten lunsj, og så gikk jeg for å bli plukket opp av shuttelen til hotellet som skulle komme til et gitt klokkeslett. Men ettersom Philippino-tid er lik upresis tid endte jeg opp med å ta en taxi istedenfor.

Var så innom hotellet for å plukke opp bagasjen og kjøre til busstasjonen. Her prøvde taxisjåføren å lure meg. Skulle ha 200 pesos for en kort tur som jeg visste at i hvertfall ikke skulle koste mer enn halvparten. Etter litt hardnakket diskusjon endte vi opp på 100 pesos (ca kr 13,50).

På buss stasjonen et jo miljøet et ganske annet enn på mallen og på hotellet. Og idet drosjen stanset ble bilen straks omringet av 3-4, etter mine begreper, nokså lurvete menn som straks tok hånd om bagasjen min og forsvant avgårde. Jeg halsende etter for så å observere at den blir lempet inn i bagasjerommet på bussen. Jeg visste ikke helt om jeg turde gå på bussen og la baggen være uten tilsyn et slikt sted, men jeg måtte jo på bussen så jeg hadde ikke noe valg. Men det var det jo ikke noe veldig verdifult i baggen, så det fikk stå sin prøve.

Så startet en to og en halv time busstur utgjennom industriområder og forsteder, og til slutt ut på motorveien sørover. Forbi jordet og palmeplantasjer, og et og annet stop på ruten.

Reklameplakatene for dominere bybildet.

Slusselige boligforhold. Dette er et veldig vanlig syn.

Etterhvert ble det en nokså hjemmelig følelse av høst. Regnet pøste ned mens bussen for gjennom landskapet, mens jeg satt og frøs. Ja dere hørte riktig. Dette hadde jeg hørt om det på forhånd, men jeg hadde glemt å ta med varmt tøy inn på bussen. Hvem tenker på det når det er 30+ ute. Saken er at filippinerne liker å sette klimaanlegget på arktisk instilling.

I Manila er det prangende skyskrapere og kontorbygg. Andre steder er det litt enklere forhold...

Etter to og en halv time er jeg i Batangas og skal av i Batangas City. Da tenker jo jeg litt tettbebyggelse og ikke et skur og noen få hus her og der. Men jeg får en fornemmelse om at jeg også skulle av her fordi plutselig skulle nesten alle andre av. Jeg spør med en viss usikkerhet (det finnes ikke skilt som kan bekrefte stoppestedet) om dette var City, og ja de bekreftet at det var det, men da var bussen alt i fart igjen og sjåføren virket ikke veldig interessert i å stoppe. Men han gjorde heldigvis det. Det hele ble en smule rushete og stressete for å passe på at jeg fikk med baggen (som jeg jo var usikker på om var blitt med fra Manila eller var blitt tjuvgods). Men jo den var der, heldig vis. Herfra bar det videre med trisykkel til hotellet. Og det var da jeg oppdaget det. Har etterhvert fått en viss rutine med å fåreta en logistikksjekk (at alle viktige eiendeler er med). pengepungen var borte. Den ble liggende igjen på setet på bussen. Men heldigvis så var det ikke veldig mye penger i den, kanskje 3-400 kroner. Noen ble nok veldig glade i dag, men jeg tar det ikke så tungt. Det meste av pengene har jeg i lomme på brystet. Til slutt nådde jeg målet for dagen, Portefino Hotell og Appartments, Betangas.

Været: vekslende med sol og regn, men fin temperatur.

NB: Nå har jeg endelig fått til å laste inn vieoen for "Hviledag" om noen har lyst til å se den.



Transitt Manila

Litt vemodig å forlate Palawan. Der er nesten så jeg begynte å føle seg litt hjemme. Men det er en tid for alt, og nå har turen gått videre til Manila. Men ikke helt problemfritt. Jeg hadde lest om det, men det er lett å glemme seg. Her gjelder det nemlig å ha kontanter, kontanter og enda litt kontanter. Etter å ha betalt for trisykkelen, så ga jeg mine siste slanter til portøren (det kommer man nemlig ikke utenom her, alle skal jo hjelpe til med ett eller annet). Betaling for overvekt var jo ikke noe problem. Der var det bare å dra kortet, dvs. det var ikke så enkelt heller. Dette kunne nemlig ikke skje i skranken, men jeg måtte fotfølge etter skrankebetjenten halve flyplassen rundt, over bagasjevekten og inn på baksiden av skranken. Deretter ut på oppstillingsplassen til flyene og videre bort og inn i nabobygget. Der til alt overmål hadde de en terminal slik som hjemme med pinkode og det hele. Ganske tungvint spør du meg, men slik er det her nede. Så da var vel alt greit. Å neida. Det er nemlig noe som heter terminalavgift på den nette sum av 40 pesos, som tilsvarer omtrent 5 kr. Uten å betale den er det ikke en sjanse i havet å få komme inn til gatene. Så hva nå, pengelens som jeg var? Eneste mulighet var a finne en ATM (minibank). Da måtte jeg selfølgelig ut av terminalbygget som jeg jo fikk lov til ved å bytte boardingkortet med et spesielt plastkort. Greit nok. Ut og finne en ATM, som jeg gjorde etter en stund. Men to forsøk med mine 2 kort og ingen penger. ATM tok ikke utenklandske kort. Nå tilbake til sikkerhetskontrollen igjen, og frustrasjonen steg til nye høyder når det ble ropt opp til "last boarding" for Manila. Hva f... kunne jeg gjøre nå. Men det er alltid håp der det er snille mennesker, og en av portørene (det var muligens han jeg hadde gitt mine siste skillinger til, men absolutt ikke så mye som 40 pesos) forbarmet seg over meg og dro opp to krøllete 20 pesos sedler. Og takket være han så sitter jeg nå i Manila. Så leksa er den: HA ALLTID NOK KONTANTER!

Ut fra Puerto princesa flyr vi over Honda Bay. Og i front er den karakteristiske Snake Island.

Fel framme på flyplassen i Manila, og med gode råd på veien tar jeg en hvit drosje til hotellet jeg har booket inne i Manila. Fast pris så jeg blir ikke lurt hehe.

Etter å ha installert meg på hotellet tar jeg en drosje inn til Intramuros. Dette er den eldste delen av Manila. Den som ble bygget da Spanjolene kom hit i 1565. Her ble det etter hvert bygget et festningsverk som omkranset byen. Slik jeg forstår det var dette også den første virkelige byen i Asia. Intramuros besto tidens utfordringer helt fram til andre verdenskrig og har opplevd invasjon av kinesere, briter og sist japanere. Den bestod av flotte monumentale bygninger, men under andre verdenskrig ble det aller meste ødelagt av de voldsomme krigshandlingene. Bare fragmenter er igjen, men ringmuren bestå nesten i sin helhet den dag i dag.

Et lite utsalg. Nokså typisk her nede.

Bygningsrester fra WWII ?

Muren rundt Intramuros er i hovedsak intakt, eller her blitt gjenreist etter krigshandlinene under WWI.

Personlig vakt I San Diego Gardens. Veldig hyggelig fyr som fotfulgte meg rundt og hele tiden og ville ta bilde for meg med meg på. Slik er de her. Selv vaktene er vennligheten selv, selv om de også er godt utstyrt.

I Manila dominerer Jepneys transporten. De er i realiteten små busser. Her er det få trisykkler i forhold til i Poerto Princesa.

Rizal Park, med vannspeil og "kart" over Filippinene. Øya forran på bildet er Palawan.

Vistnok det originale huset til Rizal. Tradisjonelt Filippinsk hus.

En av de store attraksjonene i Rizal Park er den store vannfontenen. På kvelden blir den opplyst  og det lages et flott vannshow med musikk til. Skiftende farger, formasjoner og bevegelser. Og innimellom litt flammekasting også. Spektaktulært.

Været: passe varm og ekstremt fuktig.

"Hviledag"

Jeg har bestemt med for å legge litt om på planene. Dropper El Nido siden det er langt dit, en dagsreise dit og det samme tilbake. I stedenfor reiser jeg til Manila i morgen fredag (en overnatting der) og så videre til fjellene sør for Manila, Tagaytay. Planen er å blir der i 2 dager før retur tilbake til Manila.

Dagen i dag har blitt mer en hviledag. Har slappet litt av på hotellet, lest bok og tatt det med ro på morgenen. Etter lunsj leide jeg en trisykkel og har fartet litt rundt omkring i nærområdet.

Men først på restaurant for å spise deilig sjømatsuppe. Virkelig god. 150 pesos (ca 20 kr) for en dugelig bolle med suppe som like gjerne var nok til to personer. Man blir jo ikke akkurat ruinert av å gå på restaurant her nede. Og, det er utrolig mye god og variert mat. Spiser aldri det samme to ganger på rad. Til middag på kvelden spiste jeg de beste vårrullene jeg noen gang har smakt, og dandert på den mest kunstferdige måte. Desverre ikke noe bilde av det fordi jeg hadde glemt igjen minnekortet til kamera på hotellet.

Etter lunsj dro jeg ned til det lokale muset i Puerto Princesa. For det meste lokalhistoriske gjenstander. Ikke store greiene, så det var fort gjort. Allikevel var det noen interessante ting som denne urnen fra 700 B.C. I denne ble de mest betydningsfulle kroppsdelene plasser for at den dødes sjel lettere skulle komme seg til det hinsidige.

Etter museet, ble det en tur opp til en høyde utenfor byen med utsikt utover. Puerto Princesa går for å være den grønne byen, og som dere ser, så er det ikke lett å få øye på den. Det er mye vegetasjon som skjuler det meste av byen som tross alt er på et par hundre tusen innbygere.

Til slutt et lite intrykk av å kjøre trisykkel. Det er trangt, ukomfortabelt, støyende og mye eksos. Men til tross for at man blir litt mørebanket av slike turer er det også en fin måte å komme seg fram på. Jeg synes man får en mye bedre opplevelse og nærhet til tingene rundt. Det er virkelig å anbefale. Dessuten er det billig, men man er på den andre siden helt avhengig av dette transportmiddelet for å komme seg til steder. For de lokale ser dette ut til å være et av de primære fremkomstmiddelet.

Sabang og Puerto-Princesa Subterranean River

Dagens utflukt har gått til Sabang og den verdens lengste underjordiske elv (som likevel ikke er det). Elven strekker seg hele 8.2 km innover i fjellet og munningen ligger i nærheten av stedet Sabang på nord-øst kysten litt nord for Puerto Princesa. Mye av elven er farbar med båt, men det er kun tilgang med guider da dette også er i en nasjonalpark.

For å komme til sabang kan man kjøre med Jeepney eller Van Pra Puerto Princesa. Valget ble Van som egentlig er en minibus, som kjører når sjåføren mener den er full nok. Heldigvis var den utstyrt med aircondition så det var ganske levelig inne i bussen selv om den var stappfull av folk.

Veiene er i og for seg av god standard. Det vil si, støpt dekke så og si hele veien, selv om dekket ikke er helt slett og jevnt. Det humper og dumper litt. Det som er et større problem er at det er veldig svingete og mye opp og ned. Flere av passasjerene ble derfor bilsyke på turen. Det gjorde det ikke spesiellt bedre at sjåføren trodde han var Petter Solberg. Det var vining i gummi rundt svingene og bånn gass. Er det folk i veien tuter man, her er det ikke snakk om å slakke på farten. Trisykler blir kontant forbikjørt. Ikke rart folk ble dårlige.

 Vel framme fikk jeg booket meg med en tur som jeg delte med et par fra Korea, dvs en tur med med en bangka med guide ut til stedet der selve turen startet! Der ble vi så geleidet over i mindre båter med egne roere og guider som skulle ta oss inn i elvegrotten. Hensikten med den første guiden var nok å passe på av vi ble behørig registrert med navn og adresse, og at vi kom med de riktige båtene når vi skulle det. Og det hele fungerte på en utmerket måte.

Før vi fikk komme ombord ble vi utstyrt med vester og hjelmer. Inne i grotten stikker det jo net skarpe biter av fjell og stalagtitter, så hjelm er absolutt å anbefale.

Denne underjordiske elven er faktisk på UNESCO's verdensarvliste. Den har et helt særegent og fullverdig økosystem både under og over vann. Blandt annet er det en stor koloni med flaggermus inne i grottesystemet.

Vel inne i grotten ble vi informert om alle stalagtittene og stalagmittene og hva de lignet på. For min del ble det vel mye ligner på etter hvert, slik som denne ligner på en T-Rex, og denne ligner på en maiskolbe. Hele turen var slik og kunne sikkert vært gjort litt mere interessant om de hadde fortalt litt om hvordan elven var blitt til og for eksempel hvor gammel den var osv. Men en unik opplevelse var det helt klart. Vi padlet lang innover før vi snudde og dro tilbake, og det var da Jesus åpenbarte seg. Og virkelig, denne stalagtitten lignet på Jesus!

Etter båtturen var det mulighet til å se levende øgler. Disse var en type varan som gikk fritt omkring blandt turistene og var selfølgelig helt ufarlige. En kar var kanskje ikke mer en 14-20 cm fra hodet til en av varanene uten at den foretrakk så mye som en mine av den grunn. Men som guiden vår sa, disse varanene møter i gjennomsnitt 500 mennesker om dagen, så de er vant til det.

Guiden vår var også påpasselig med at vi fikk tatt noen bilder av oss selv.

Tilbake på stranden i Sebang ble det tid for litt lunsj før turen gikk tilbake til Puero Princesa. Ingen tid til bading denne gang selv om det jo var fristende.

Som vanlig er det jo mye artig å se og observere langs veien. Her er foreksempel et av veldig mange og typiske serveringsteder, som man finner langs veiene. Tror ikke dette hadde passert hos det norske mattilsynet...

... og denne denne dyretransporten hadde nok heller ikke passert 

tilsynet for dyre-helse.

Været: Det er greit varmt og absolutt levelig for en nordboer.

"Øyhopping" Honda Bay

I dag har jeg vær på dagstur til Honda Bay. Honda Bay består av en samling av palmebevokste tropiske øyer med lange hvite strender. Egentlig skulle det ha vært en øyhoppetur med stopp på tre forskjellige øyer, men på grunn av tidsbegrensningen og dålig vær ble det bare de to øyene Pandan Island og Snake Island. Derfor øyhoppetur i anførselstegn.

For å komme ut til øyene benytter man en Bangkas. Det er en smal båt med utliggere og plass til 15+ passasjerer avhengig av størelsen.

Lunch bestod blandt annet av kokosnøtt-melk.

Jeg leide meg dykkemaske, snorkel og vanntett beholder for kamera for noen få Pesos. Med på kjøpet fulgte en pose brød til å mate fiskene med. Straks jeg satte igang med matingen var jeg umiddelbart omgitt av en stim med ganske store fisker. Noen var såpass pågende at de til og med prøvde å spise lillefingeren. Heldigvis hadde de ikke skarpe tenner. Veldig morsomt. Såpass at jeg fikk latterkrampe og måtte opp av vannet for å ungå å sluke en hel sjø. Kamerabeholderen var forøvrig ganske dårlig og mange av bildene ble derfor uskarpe og ganske så ubrukelige, men noen bra bilder ble det da heldigvis.

Etter lunsj blåste det plutselig opp og så kom det et skikkelig regnskyll. Derfor ble avreisen fra Pandan Island utsatt en stund. Men etter ca et kvarter så var det hele over og vi dro videre til Snake Island. Selv om det man kan tro det så henspeiler ikke navnet på at det finns slager på øya, men heller at den ser ut som en buktende slange sett fra luften.

Også her ble avreisen utsatt på grunn av et nytt regnskyll, så derfor  ble dette siste øystopp og istedenfor ble det retur til fastlandet.

Det ble mest bading på turen og ikke så mye soling. Likevel er jeg solbrent, spesielt på ryggen hvor jeg ikke fikk dekket meg helt med solkrem. Men, det var likevel en fin tur og en fin opplevelse.

Puerto Princesa

 Etter en god natts søvn våknet jeg opp til denne utsikten ut til hovedgaten som løper gjennom byen. Centro Hotel lå litt i utkanten og det er en myriade av ferskjellige slags utsalg og bedrifter på begge sidene av veien. Alt fra små verksteder, til kles utsalg og små kiosker og restauranter. Mye av det er ganske slumbetont etter vår standard. Men det er særdeles lite kriminalitet her og trygt å ferdes.



Jeg har nå flyttet til et litt mindre og rimeligere hotell nærmere sentrum. Rommet er mest som en liten hytte i hagen på baksiden av hotellet. Men rommet er både rent og ordentlig invedig. Og det er aircondition, noe som gjør det unødvendig med myggnett når en skal sove.



Hotel Dolce Vita

I morges leide jeg meg en trisykkel for en hel dag for å bli kjørt litt rundt om kring. Ca 135 kr for transport en hel dag er slett ikke ille. Og så ventet jo sjåføren hver gang jeg var et sted. For den prisen kommer man jo ikke lenger en fra Bærums Verk til Sandvika og tilbake.

Første stopp var en en krokodille farm. Her avlet de små krokodiller, og i hagen hadde de en inhegning med virkelig store krokodiller. Den største korokdillen var enorm, kanskje 6 meter lang. Ikke en kar man ønsker å møte. Og så var det selfølgelig mulig å få holde en liten krokodille og bli tatt bilde av. Jeg ble egentlig litt overrasket over hvor myk den var å ta på, men det er kanskje derfor skinnet er så ettertraktet til vesker og sko. Etterpå fikk jeg en smakebit på krokodillekjøtt. Kjøttet var kværnet og stekt i panne. Det smakte faktisk veldig godt.

Var også innom en liten sommerfuglpark. Å kalle det en park var kanskje å ta hardt i. Det var mer som en hage. Men sommerfuglene var da store og fine selv om det ikke var så mange forskjellige slag. Ellers er det morsomt bare å kjøre rundt og se og observere. Overalt en kjører så er det små salgboder langs veien. Det er tydelig at man prøver alt for å livnære seg her. Folk har ikke mye penger og det florerer av enkle hytter og skur langs veien hvor folk bor. Men det dukker opp morsomme ting langs veien også, slik som fengselet på bilde nedenfor. Jeg er ikke helt sikker på hvordan meldingen over porten skal tolkes ...

På slutten av dagen ble det en rundtur i "down town" Puerto.

Og en liten spasertur langs strandpromenaden.

I morgen blir det heldagstur til Honda Bay hvor det blir båttur og øyhopping. Skal innom 3 forskjellige øyer. Så da blir det sol og bad !

Været: jeg fryser ikke !